Team MJ goes to Washington...

Tittelen på dette innlegget er inspirert av filmen «Mr. Smith goes to Washington». Team MJ består av Malin og Jannicke, ergo ble tittelen sånn. Denne gangen tok vi nemlig en bittelitt lenger reise. Til Washington D.C. - som ligger cirka seks timer med tog fra her vi bor...

Men før vi tok turen til Washington har vi også hatt en vanlig uke med en del stress. Forrige uke har Malin sittet og lest skolearbeid til langt ut på kveldstid hver eneste kveld, for denne uken har hun nemlig midttermintester i samtlige fag. Samtidig som jeg har vært småsjuk, bra timing. Jeg tilbrakte kveldene med å bare sove og dermed fikk Malin ekstra lesero (ikke det at jeg bruker å forstyrre, for det gjør jeg aldri). Og så fikk vi også endelig sett ferdig første sesongen av Downtown Abbey, andre sesongen finnes ikke på Netflix. Om det er bra eller ikke bra - er opp til dere å avgjøre.

Det er interessant å sammenligne amerikanske universiteter med norske og svenske universiteter. Sverige har best system så langt, etter min oppfatning, selv om systemet i Sverige ikke er så ulikt det norske systemet. Det er midlertidig litt vanskelig å bestemme seg for om man skal like det amerikanske systemet eller ei, systemet her minner meg mye om det systemet vi hadde på videregående (gymnasiet). Det er saker man skal gjøre og lese til hver eneste time. Det er flere ulike fag man tar parallelt under et termin som er uavhengig av hverandre og det er korte prøver underveis under hele terminen. Du har flere forelesninger på skolen her enn hva du har på svenske og norske universiteter. Malin må gjøre en del skolearbeid hver dag, i Sverige og Norge kan en heller disponere sitt eget skolearbeid - og du skal lese mye (så mye at du aldri får lest alt). Slikt er det ikke her, her får du lest alt det du skal lese - og det må du gjøre for å få en bra sluttkarakter.
Dette er selvfølgelig avhengig av hva du studerer, på min studieretning ved Høyskolen i Oslo kunne jeg bare gi blaffen i å lese frem til siste innspurt (cirka åtte-seks uker før eksamensperioden) og så likevel bestå alle eksamen med en god karakter. Dette avhegner dog også av individer og om du greier deg i arbeidskraven midt under terminen, men så er det også med denne studieteknikken lett å faile. I Sverige har du cirka fem uker med hvert fag - og det avsluttes med eksamen for deretter ett nytt fag og ny eksamen etter påfølgende fem nye uker. Her er det mindre sannsynlighet for å faile, men dog er det også ulikt fra en individ til en annen. I USA er det en samlet sluttkarakter som gis ved vurdering av ens deltakelse, ens innleveringer, ens resultater på prøver - og i flere fag også etter en slutteksamen. I Norge vurderes du som oftest kun etter eksamen og du har ikke eksamen før i november / desember, hvor det da kan bli to hektiske uker med opptil syv eksamener. I Sverige risikerer du aldri fem eksamener på to uker. Det amerikanske universitetssystemet er altfor likt det norske videregående systemet, men funker kanskje bedre for noen enn for andre. Det norske universitetssystemet funker vel sånn fifty-fifty, du kan bestå med glans og du kan også lett faile. I Sverige er det lettere å ha en stabil studieteknikk gjennom hele semesteret / terminen - og funker nok bedre for noen enn for andre. Dette er selvfølgelig sikkert noe ulikt fra individ til individ og fra skole til skole.

Fredags morgen tok vi avsted til Washington D.C., når man befinner seg kun seks timer unna verdens eneste universitet for - og av døve så må man vel benytte sjansen ved å ta et besøk? Og det er derfor jeg åpnet dette innlegget med å prate om universiteter ;) Det passer bra å ta ens første besøk på Gallaudet University når det fremdeles finnes noen vi kjenner som studerer der. For meg var det et overveldende besøk, for Malin var ikke det like overveldende - hun har vært der før. Innen du leser videre så får du her ti tips om Gally:

1. Skal du besøke Gallaudet Uni så trenger du ikke å frykte for området utenfor skolen, det er ikke lenger på 90-tallet
2. Påstander om at du ikke kan få jobb etter endt utdannelse der er bullshit, dette avhenger selvfølgelig av hva du velger å studere (hint: lærerutdanningen er kanskje ikke helt til å anbefale)
3. Gallaudet er ikke så stor. Dessverre. Overveldende er den, men fremdeles ikke så stor.
4. Skal du besøke Gallaudet så gjør det når du fremdeles kjenner noen der, da får du oppleve mye mer.
5. Skal du studere der så gjør undersøkelser på forhånd. Studieretning, medstudenter o.l..
6. Og for all del begynn ikke på ELI. Bestå testene for amerikanske universiteter og studer på andre studieretninger - da får du flere aktivitetsmuligheter.
7. For idrettsutøvere og sportsfanatikere er stemningen rundt de ulike lagsportene som Gallaudet tilbyr så verdt opplevelsen (dette gjelder kanskje hovedsaklig lagsport og ikke individuelle sportsgrener). Det er massevis av lagsport kun for og av døve.
8. For organisasjonsfrelste og politisk engasjerte er det litt vanskeligere å utvikle seg like mye på Gallaudet enn på andre universiteter (dette gjelder forøvrig ungdommer som er vokst opp i norden og som allerede har mye erfaring og kunnskap på dette feltet).
9. Er du vegetar bør du være kreativ - og å våge å eksperimentere dine matopplevelser (maten på kantina der er sådär)
10. Og tilslutt, tror du at Ål i Hallingdal er et såkalt døveland? Da får du ta en tur til Washington D.C., menneskene rundt i den store byen kan ulike tegn - og bare selve Gally er like stor som hele tettstedet Ål.

Gallaudet University kan heller ikke beskrives, den må oppleves! Det tok heldigvis bare 25 år før jeg fikk sjansen. Det å komme til et sted med så mye historie bak seg, med så mange døve på et og samme sted - med alt mulig tilgjengelig er mer enn bare overveldende. Byen Washington D.C. er også fin, vi besøkte svenske Laith som studerer sitt andre år der. En bedre guide skal man lete lenge etter! Det er tre svensker som studerer der for tiden. Vi var også med en finner (Hint: Fam. Perhe forever - NUL 2012!) - og flere andre. En danske går der også, og en norsk landskvinne fikk jeg også såvidt hilst på. Dette semesteret befinner det seg altså svensker, en danske, en norske og en finner på Gally. Yay for Norden! Etter flere uker med kun meg og Malin som eneste døv i vår nåværende sivilasjon, med to korte helgeopphold der hvor vi har vært med andre døve i NYC, så var det ekstra deilig å være på et sted med mange andre døve. Nyt bildene: