I´m lazy and I know it...

Lenge siden sist? To uker har gått siden jeg kom hjem fra Australia. En lang reise mellom to destinasjoner som jeg ikke tenker å være med på en gang til. Etter 21 timers flyreise fra Sydney til Los Angeles så skulle vi ta nytt fly videre til New York - som er på fem timer. Det flyet ble selvfølgelig kansellert. Og vi måtte vente i ytterligere 5 timer på et nytt fly. Ankomstiden i New York ble veldig sent søndags kveld - og bagasjen vår kom aldri med på flyet. Den fikk jeg først en uke etter. Jetlaget har jeg heldigvis ikke lagt så mye merke til, jeg har sovet normalt til døgnets tider både her og der borte, men jeg har likevel hatt Ole Lukkøye på besøk oftere enn normalen. Man blir utrolig trøtt av å reise. 

Australia er et eget kapittel som jeg ikke skal prate så mye om her; konferansen var artigt, nyttigt og interessant - og styremøtet gikk også veldig bra. Landet der er virkelig noe for seg selv, skal jeg beskrive det med ett ord så vil det nok bli; isolerende. For å komme seg dit MÅ man ta fly eller mange timers båtreise. Tidssforskjellen mellom meg og Malin var virkelig nesten et deprimerende slit! Nesten et døgn skilte mellom oss. Når det var morgen hos Malin - var det kveld hos meg, hun våknet og jeg var på vei til å sove. Vi fikk knappe 30 minutter med hverandre innen jeg måtte si god natt, deretter våknet jeg neste morgen og det var ettermiddag hos henne. For meg var dagene der borte fullstappet med program, vi fikk derfor aldri pratet ordentlig med hverandre gjennom dagen innen Malin tok kveld. Jeg beundrer dere som har avstandsforhold med Australienere. 

Vi har hatt det bra siden sist og har fått gjort en hel del de siste ukene - selv med Ole Lukkøye på besøk. En vennegjeng fra Sverige kom på besøk «over here» i ti dager. Det ble to helger med dem i New York (bare en helg for meg ettersom jeg var i Australia den første helga). Vår New York-helg med dem var fin, New York i oktober er nydelig og været var helt fantastisk! Mellom de to helgene tok svenskene turen hit til Willimantic. Det var hyggelig med besøk, det er altfor sjeldent vi har det her borte!

Helga som nettopp var har jeg og Malin fått tatt vår etterlengtede road trip! Med våre internasjonale førerkort kunne jeg endelig gå de ti minuttene til Willimantics Main Street og leie en tøff bil. Torsdag forrige uke dro vi til Cape Cod i Massachusetts. Det ble West Dennis, deretter en dagstur til unike Provincetown og koselige Chatham. Lørdag kjørte vi til Martha´s Vineyard og søndag spiste vi lunsj i Falmouth. Været gjennom helga var ikke akkurat det beste, men hotellprisene var veldig gunstige (lavsesong yay). Bildene får tale sin sak:

En av de mange strendene i Cape Cod!

Martha´s Vineyard, kjent som øya som avlet døve. Der innbyggerne hadde sterke døvegener og fødte døve gjennom flere generasjoner fra 1600 - 1900-tallet. Øya utviklet et eget tegnspråk (Martha´s Vineyard Sign Language) - og alle på øya kunne det språket. I en by på øya, Chilmark Town, var 1 av 4 døve (normalt er kun én promille av innbyggere døve).

Den siste døve innfødte gikk bort på 1950-tallet. Fra 1900-tallet flyttet antakeligvis døve til fastlandet for å gå på skole der (http://deafness.about.com/cs/featurearticles/a/marthasvineyard.htm).

Øya er utrolig fin. Jeg ble nesten forelsket. Dit skal jeg definitivt tilbake en dag - og det vil Malin også.

Til helga som kommer har vi for første gang på lenge ingen planer, vi tar alt som det kommer. Det passer vel bra å hvile litt nå som det nærmer seg til vi kommer hjem til Norden? Vi gleder oss. Vi gjør det virkelig! Jeg skal se til å oppdatere her inne før jeg drar hjemover, men du vet, jeg kan være utrolig lat i perioder (derav forstår du vel bloggtittelen min? ;)). Og jeg er absolutt enig med dere som kommenterte Malins innlegg; Malin burde skrive oftere (en av de første tingene jeg la merke til hos henne var hvor flink hun var med ord). Gjerne får det komme flere gjesteinnlegg av henne her inne. Når det gjelder midttermintestene, som stolt kjæreste kan jeg vel si at det gikk veldig bra! :)