Et kupp sier noen. Andre synes det var vågalt. Og mange applauderte. Nå vel, jeg gjør det jeg elsker å gjøre; provosering, lenge leve...
La oss først gå tilbake i tid: Det er sommer og år 2006. Mitt andre år på videregående er nettopp slutt, og vi er en stor gjeng ute på Frysja og bader:
Jeg: «Se på mine legg, jeg må barbere meg snart! Jeg har ikke barbert meg på to uker!»
Jente: «Har du ikke barbert deg på to uker!? Du må barbere deg så fort et hår gror»
Jeg ler selvsikkert. Innvendig blir jeg usikker.
Gutt: «Det der er jo ingenting, jeg har mer hår! Se her!» og peker på sine bein.
Jeg fortsetter: «Ja, jeg barberer meg når jeg føler for det, får vel gjøre det snart ihvert fall»
Jente: «Ja, det må du! Det er jo sommer!»
Gutt: «Hva har sommer med hår å gjøre?»
Til deg gutt, Lars Petter Lindman, takk! Etter denne sommeren ga jeg blaffen i være så nøye med hår på beina, og etter denne samtalen har jeg aldri vært usikker når jeg plutselig skal bade - og ikke har rukket å barbere meg. For akkurat som du sa; hva har sommer med hår å gjøre?
La oss gå til en annen samtale fra fortiden:
Gutt: «Jeg liker at folk har litt hår nedentil.»
Jeg, som er en smule overrasket: «Mhm»
Gutt: «Det er jo moro å ha noe å leke med - og så vil jeg ikke føle at jeg har sex med et barn.»
Til deg gutt, takk! Du aner ikke hvor mye disse ordene har dukket opp gjentatte ganger i alle senere år. Det er helt okei med hår.
Før vi går videre kan jeg gjerne stille det åpnebare spørsmålet; hvorfor måtte det menn til for at jeg skulle begynne å tenke at det er helt okei med litt hår her, der og overalt? Den tanken kan dere gjerne få smake litt på, i mellomtiden skal jeg prate om bildet jeg publiserte på facebook;
![]()
En utrolig stor respons, større enn jeg trodde – og for det meste var det positive tilbakemeldinger. Jeg var ultranervøs innen jeg publiserte bildet - og jeg forventet det verste. Responsen har vært utrolig fin så langt, og som ventet kom det selvfølgelig frem noen negative bemerkninger:
«Hahaha! Good that you have no shame ;)»
Hva skal jeg skamme meg for? At jeg viser hele verden det samme folk ser i speilet?
«Hvor lenge har du tenkt å la håret gro før du barberer deg?»
Jeg barberer meg når jeg begynner å føle meg plaget av det - eller når jeg føler for det.
«Hår er for menn, fordi det er mandig med hår...»
Så menn skal ikke barbere seg?
Og sist, men ikke minst favoritten:
«Jeg er blitt opplærttil å barbere meg siden jeg er jente...»
Nettopp, jenter blir opplært til å barbere seg. Folk ser derfor sjeldent kvinner med armhulehår, og derfor kommer det reaksjoner når kvinner viser seg med hår under armene. Som disse milde reaksjonene jeg fikk på mitt facebookbilde. Eller de frekke kommentarene den tilfeldige kvinnen iblant publikum fikk, under den svenske melodifestivalen 2012, da noen "oppdaga" at hun ikke hadde barbert seg. https://www.facebook.com/events/365673620120381/
Eller den hetsen programlederen, Nour El-Refai, for den svenske melodifestivalen 2014 fikk da hun viste seg frem på scenen - med hår under armene. https://www.facebook.com/events/1418652765039856/?fref=ts
Det er helt okei at folk vil barbere seg, men vi må også være ærlige med oss selv; noen ganger lar nok alle mer eller mindre hårene sine gro. Skal vi aldri dele våre "hemmeligheter" og stå stille på sidelinjen når en kvinne får hets på grunn av sine ubarberte armhuler? Og etter det jeg har lest blant folk på facebook så begynner unggutter ned i 12 årsalderen også å føle at de må barbere seg. Merk dere; det er ok å barbere seg, men det er også ok å ikke barbere seg. Jeg tenker ikke å prioritere barberingen i hverdagen min når armhulene mine uansett ikke synes. Jeg bruker heller fem minutter ekstra på frokosten min enn å stå og barbere meg. Jeg bruker heller fem minutter ekstra på å sove om morgenen enn å stresse meg med å barbere meg. Jeg bruker heller fem minutter ekstra på kveldene på å lese, prate eller syssle med andre ting enn å gå på badet og barbere meg så fort et hårstrå synes. Problemet oppstår jo plutselig når jeg skal på trening og får den smygende tanken; ”Så flaut, armhulene mine synes i den t-skjorten jeg har på meg - og jeg har ikke barbert meg”. Eller når det plutselig blir varmt og jeg vil ta av meg genseren - så tenker jeg:”Jeg må være forsiktig så armhulene mine ikke skal synes, jeg rakk ikke å barbere meg” Jeg tenker akkurat dette fordi – folk forventer at kvinner skal være barberte under armene.
Problemet er ikke hva du selv vil med deg selv og din kropp. Problemet er hva folk forventer seg av deg som kvinne og av deg som mann.
Provosering, lenge leve!
Og ta en titt på denne videoen
http://www.upworthy.com/a-french-film-showing-men-what-being-a-woman-feels-like-kinda,
som noen også delte på mitt kommentarfelt, som beskriver nøyaktig det jeg prater om - om hvordan samfunnet har formet oss som mennesker gjennom normer og forventninger. Og det her er langt ifra noe nytt, Gerd Brantenberg skrev boken Egalias Døtre på 70-tallet, som tar opp nøyaktig samme budskap.
La oss først gå tilbake i tid: Det er sommer og år 2006. Mitt andre år på videregående er nettopp slutt, og vi er en stor gjeng ute på Frysja og bader:
Jeg: «Se på mine legg, jeg må barbere meg snart! Jeg har ikke barbert meg på to uker!»
Jente: «Har du ikke barbert deg på to uker!? Du må barbere deg så fort et hår gror»
Jeg ler selvsikkert. Innvendig blir jeg usikker.
Gutt: «Det der er jo ingenting, jeg har mer hår! Se her!» og peker på sine bein.
Jeg fortsetter: «Ja, jeg barberer meg når jeg føler for det, får vel gjøre det snart ihvert fall»
Jente: «Ja, det må du! Det er jo sommer!»
Gutt: «Hva har sommer med hår å gjøre?»
Til deg gutt, Lars Petter Lindman, takk! Etter denne sommeren ga jeg blaffen i være så nøye med hår på beina, og etter denne samtalen har jeg aldri vært usikker når jeg plutselig skal bade - og ikke har rukket å barbere meg. For akkurat som du sa; hva har sommer med hår å gjøre?
La oss gå til en annen samtale fra fortiden:
Gutt: «Jeg liker at folk har litt hår nedentil.»
Jeg, som er en smule overrasket: «Mhm»
Gutt: «Det er jo moro å ha noe å leke med - og så vil jeg ikke føle at jeg har sex med et barn.»
Til deg gutt, takk! Du aner ikke hvor mye disse ordene har dukket opp gjentatte ganger i alle senere år. Det er helt okei med hår.
Før vi går videre kan jeg gjerne stille det åpnebare spørsmålet; hvorfor måtte det menn til for at jeg skulle begynne å tenke at det er helt okei med litt hår her, der og overalt? Den tanken kan dere gjerne få smake litt på, i mellomtiden skal jeg prate om bildet jeg publiserte på facebook;
«Hahaha! Good that you have no shame ;)»
Hva skal jeg skamme meg for? At jeg viser hele verden det samme folk ser i speilet?
«Hvor lenge har du tenkt å la håret gro før du barberer deg?»
Jeg barberer meg når jeg begynner å føle meg plaget av det - eller når jeg føler for det.
«Hår er for menn, fordi det er mandig med hår...»
Så menn skal ikke barbere seg?
Og sist, men ikke minst favoritten:
«Jeg er blitt opplærttil å barbere meg siden jeg er jente...»
Nettopp, jenter blir opplært til å barbere seg. Folk ser derfor sjeldent kvinner med armhulehår, og derfor kommer det reaksjoner når kvinner viser seg med hår under armene. Som disse milde reaksjonene jeg fikk på mitt facebookbilde. Eller de frekke kommentarene den tilfeldige kvinnen iblant publikum fikk, under den svenske melodifestivalen 2012, da noen "oppdaga" at hun ikke hadde barbert seg. https://www.facebook.com/events/365673620120381/
Eller den hetsen programlederen, Nour El-Refai, for den svenske melodifestivalen 2014 fikk da hun viste seg frem på scenen - med hår under armene. https://www.facebook.com/events/1418652765039856/?fref=ts
Det er helt okei at folk vil barbere seg, men vi må også være ærlige med oss selv; noen ganger lar nok alle mer eller mindre hårene sine gro. Skal vi aldri dele våre "hemmeligheter" og stå stille på sidelinjen når en kvinne får hets på grunn av sine ubarberte armhuler? Og etter det jeg har lest blant folk på facebook så begynner unggutter ned i 12 årsalderen også å føle at de må barbere seg. Merk dere; det er ok å barbere seg, men det er også ok å ikke barbere seg. Jeg tenker ikke å prioritere barberingen i hverdagen min når armhulene mine uansett ikke synes. Jeg bruker heller fem minutter ekstra på frokosten min enn å stå og barbere meg. Jeg bruker heller fem minutter ekstra på å sove om morgenen enn å stresse meg med å barbere meg. Jeg bruker heller fem minutter ekstra på kveldene på å lese, prate eller syssle med andre ting enn å gå på badet og barbere meg så fort et hårstrå synes. Problemet oppstår jo plutselig når jeg skal på trening og får den smygende tanken; ”Så flaut, armhulene mine synes i den t-skjorten jeg har på meg - og jeg har ikke barbert meg”. Eller når det plutselig blir varmt og jeg vil ta av meg genseren - så tenker jeg:”Jeg må være forsiktig så armhulene mine ikke skal synes, jeg rakk ikke å barbere meg” Jeg tenker akkurat dette fordi – folk forventer at kvinner skal være barberte under armene.
Problemet er ikke hva du selv vil med deg selv og din kropp. Problemet er hva folk forventer seg av deg som kvinne og av deg som mann.
Provosering, lenge leve!
Og ta en titt på denne videoen
http://www.upworthy.com/a-french-film-showing-men-what-being-a-woman-feels-like-kinda,
som noen også delte på mitt kommentarfelt, som beskriver nøyaktig det jeg prater om - om hvordan samfunnet har formet oss som mennesker gjennom normer og forventninger. Og det her er langt ifra noe nytt, Gerd Brantenberg skrev boken Egalias Døtre på 70-tallet, som tar opp nøyaktig samme budskap.